Storhamar Idrettslag ble grunnlagt 20. mars 1935. Det vil si at vi fyller 90 år i 2025! Her er litt av historien vår!
Det hadde allerede vært godt med idrettsaktivitet på Storhamar da det ble satt ned et arbeidsutvalg for stiftelsen av en idrettsforening i området. Det første møtet ble avholdt 15. mars 1935 og fem dager senere ble Storhamar Idrettslag konstituert. Den gang var idretten delt i et borgerlig og et arbeider-idrettsforbund. Storhamar var ennå ikke en del av Hamar, men lå i Vang kommune. Hver kommune skulle helst ha et Arbeideridrettslag, så slik ble det Storhamar AIL de første årene til idrettsbevegelsen ble samlet etter krigen.
Det første styret besto av Kristian Nilsen, Sverre Martinsen, Peder Kristiansen, Ole Halvorsen og Sigurd Håkonsen.
Fotballen var den første aktiviteten som kom i gang og de var ikke snauere enn at de ble kretsmestere allerede i 1936 og gjentok bedriften i 1939. De tok seg også helt til 5. runde i Arbeidermesterskapet etter seire over Raufoss, Varden, Hamar og Folldal. Vordende finalist Rapid fra Moss stoppet eventyret.
Fotballens utfordring var at de manglet egen bane og måtte spille rundt om i Hamar før Storhamarbana ble ryddet og anlagt i 1945. Den lå for øvrig der CC Amfi/parkeringsplassen ligger i dag. Klubbhus fikk man i ei brakke som sto igjen på området etter okkupasjonsmakten.
I de tidlige årene var også ski og friidrett på menyen, og det ble oppnådd gode resultater lokalt i blant annet i kombinert og terrengløp. Damene kom med i 1938 med sin egen gruppe. De bedrev nettball som sin hovedaktivitet.
Fra 1945 var Storhamar IL navnet og klubben hadde altså fått egen hjemmebane og et spartansk klubbhus. I 1946 ble også kommunegrensene tegnet om slik at Storhamar ble en del av Hamar.
Orientering kom med på programmet, men det ble kortvarig og gruppa ble nedlagt allerede i 1956. Samtidig kom håndball for damer på plass og det ble raskt en suksess med tre kretsmesterskap i 1948, 1952 og 1956. Gruppa ble nedlagt i 1960, men gjorde sterkt comeback senere!
Ishockey skulle bli sporten som satte Storhamar-navnet ordentlig på kartet. De startet som smått i 1955 og gruppa ble konstituert i 1957. Det ble bygd bane med internasjonale mål og vant, samt belysning. Laget var først og best blant klubbene i innlandet og vant det første kretsmesterskapet i 1960. Samme år ble Steinar Johansen klubbens første landslagsspiller da han ble tatt ut på guttelandslaget! Hockeyen ble raskt populær og snart hadde man lag i alle aldersgrupper. A-laget raste oppover i divisjonene og nådde nivå to i seriesystemet i 1963!
Fotballen blomstret også med sin nye bane og hevdet seg godt på aldersbestemte nivåer og fikk en stadig større medlemsmasse. Kombinasjonen fotball på sommeren og ishockey på vinteren var normen for de fleste både unge og litt eldre utøvere!
Skigruppas aktiviteter gikk mest på å arrangere skoleskirenn for Storhamar skole, mens friidretten forsvant helt.
Med utbygging av blokkene i E. J. Berghs veg og Kristian Bakkens veg ble Storhamar det tettest befolkede området i innlandet og tilfanget til idrettslaget ble markant større.
Grunntanken i klubbarbeidet var hele vegen bredde og utvikling samt jobbing på dugnad. All satsing bar preg av det, og penger som skulle brukes, måtte tjenes inn først. Et stort løft for klubben var byggingen av nytt klubbhus på slutten av 60-tallet. Endelig fikk laget det samlingspunktet de trengte med garderober, fest- og møtelokaler og kontorer. Med tid og stunder ble det barnehage og gatekjøkken i bygget også!
For ishockeyens del betydde de små forholdene at man rett og slett ikke hadde råd til å rykke opp i 1. divisjon, hvor det krevdes kunstis. At potensialet fantes var det ingen tvil om. I 1971 gikk guttelaget helt til topps i det uoffisielle NM. I 1977 kom til slutt opprykket og man sto overfor et vanskelig valg: Takke nei til opprykket eller få til ei kunstisflate. Det landet på det siste og utenom de oppgavene som krevde teknisk kunnskap, ble alt annet gjort på dugnad!
Håndballgruppa ble rekonstruert i 1969 og en ny generasjon jenter løftet laget opp i 2. divisjon på midten av 70-tallet. Hjemmekampene ble spilt i Hamarhallen da det ikke fantes innendørsarenaer på vestsida av byen ennå.
Fotballen var stadig den mest populære gruppa og også her var det framganger i denne perioden. A-laget rykket opp i 4. divisjon, mens juniorlaget gikk helt til semifinalen i cupen!
Kunstløpgruppa ble etablert i 1978.
Å drive toppidrett på dugnad og små midler ble vanskeligere og vanskeligere. For en liten bydelsklubb som Storhamar var det en stor utfordring å få til det som trengtes av infrastruktur selv til å bedrive breddeidrett. I 1979 fikk man egen arena til håndballen da Prestrudhallen ble bygget. Den kom til i samarbeid med Hamar kommune og ble samtidig gymsal for nybygde Prestrud skole.
I 1981 lyktes ishockeygruppa med å finansiere et overbygg til kunstisflata, slik at klubben og byen fikk sin første ishall. Det ble omtalt som en månelanding utfra forutsetningene man hadde. Der skulle ishockeyen vokse seg stor og attraktiv for langt flere enn de som bodde i bydelen. A-laget etablerte seg i den øverste divisjonen og ble en av de ledende klubbene i sporten her til lands.
I 1984 fikk Storhamar IL sine første olympiere da brødrene Per Arne og Erik Kristiansen, samt oslogutta Åge Ellingsen og Øyvind Løsåmoen ble tatt ut på ishockeylandslaget til OL i Sarajavo. I 1985 ble Erik Kristiansen premiert med gullpucken som bevis på at han var Norges beste ishockeyspiller den sesongen.
Med disse fasilitetene i nærområdet økte også rekrutteringen ytterligere. Den ble forvaltet både gjennom hockey og håndballskoler, turneringer og utvidelser i yngres avdeling. Alt gjort på dugnad, selvfølgelig!
Da Lillehammer ble tildelt vinter-OL for 1994, var Storhamar-folket på ballen med en gang. Hovedlaget og hockeygruppa kjempet for å få en av de olympiske ishallene til Hamar vest og lyktes til slutt med den manøveren. Høsten 1990 ble det avgjort at arenaen for kunstløp og kortbaneskøyter skulle bygges her. Resultatet ble Hamar OL-Amfi (Nordlyshallen) med over 6000 sitteplasser og et signalbygg som vekte interesse langt utenfor landegrensene.
Nybygget tok store deler av fotballbana, men der kom man til en god løsning. Fotballgruppa fikk et erstatningsanlegg på Prestrud, med langt større plass enn tidligere og ga plass til flere baner og mulighet for helårsdrift!
OL med alt sitt drama var selvsagt et stort øyeblikk, det var også A-VM i ishockey i 1999, men den nye hallen ble først og fremst kjent som hjemmebana til Norges beste hockeylag. Her ble det i løpet av tre år hentet hjem tre NM-titler og flere fulgte utover 2000-tallet!
Håndballen fulgte etter hvert opp som toppklubb. Etter sammenslåing med håndballgruppa i Hamarkameratene ble de enerådende på damehåndball i byen og satset mot eliten, hvor de etterhvert har etablert seg som ett av landets fremste lag!
Mot slutten av 1990-tallet utredet Storhamar Idrettslag behovet for en ny organisering av laget. Utredningen ble lagt fram i årsmøte 2. mars 1998. Det ble anbefalt at laget på sikt bør vurdere å organisere seg som et allianseidrettslag i stedet for å fortsette som et fleridrettslag. Idrettsforbundet hadde noen år tidligere åpnet for en slik organisering der det har utviklet seg en eliteidrettssatsing som gir stor økonomisk risiko. Dette var for å beskytte breddeidretten og eierskapet til anlegg, og samtidig opprettholde samhørigheten på tvers av idrettsgrenene. I et allianseidrettslag er hver enkelt særidrett juridisk ansvarlig for sin egen økonomi, mens i fleridrettslag er det et kollektivt ansvar.
Den forsiktige anbefalingen ble nokså raskt aktualisert ved en konflikt mellom ishockeygruppa og et sponsorselskap. En konflikt med stor økonomisk rekkevidde som Hovedlaget og alle gruppene solidarisk kunne få ansvaret for. Konkursspøkelset for hele Storhamar Idrettslag truet. Stridigheten ble løst i minnelighet, men arbeidet med å danne allianseidrettslag startet for fullt. I ekstraordinært årsmøte 14. november 2000 kom vedtaket om å organisere som allianseidrettslag, med særidrettslag for ishockey, fotball, håndball og kunstløp.
Ishockeygruppa var først ute med å etablere Storhamar IL Ishockey med vedtak i ekstraordinært årsmøte 15. november 2000, og Storhamar IL Fotball, Storhamar IL Kunstløp Storhamar IL Håndball kom etter i løpet av et par måneder.
Utfordringen med å beskytte breddeidretten var egentlig fortsatt ikke løst. Både Ishockey og Håndball drev bredde og elite i samme idrettslag. Gikk fortsatt inntekter fra kakelotteri og foreldredugnader til lønninger av kostbare elitespiller, ble det murret om, og hva ble kommunale tilskudd brukt til?
I ekstraordinært årsmøte for Storhamar IL Ishockey 4.januar 2010 ble det, etter internt og kommunalt press, vedtatt å skille elite fra bredde. Etterfølgende uenighet om fordeling av aksjene i Storhamar Dragons AS førte til at det tok over to år før vedtaket ble formalisert.
Innen Håndball var det en helt tilsvarende utvikling som i Ishockey. Intern misnøye fra breddedelen, og til slutt krav fra politikerne i Hamar, ønsket bedre oversikt over hvem som får kommunal støtte, førte til deling i 2014.
Formell stiftelsesdato for særidrettslagene i Storhamar IL:
Storhamar IL, 20. mars 1935
Storhamar IL Håndball, 18. desember 2000
Storhamar IL Kunstløp, årsskiftet 2000/2001
Storhamar IL Fotball, 19. februar 2001
Storhamar IL Ishockey, 10. august 2001, skiftet navn til Ishockey Yngres da elite ble skilt ut
Storhamar IL Ishockey Elite, 28. mars 2012, ble splittet fra Storhamar IL Ishockey
Storhamar IL Håndball Elite, ble splittet fra Storhamar IL Håndball 7. april 2014